Jeg skjenker mine dypeste og mest tårevåte dådyrøyne i beklagelse. Min ydmyke nakke gir kinken enorme vekstvilkår, og støvet som jeg bøyer meg i har allerede lagt seg som permanent foundation over rynker og age-spots. Her ligger jeg, i denne håpløse positur, og skammer meg fordi jeg ikke husker sist jeg tazta priv med deg. Men nå kan heldigvis kuleramma hvile, gled deg pappa, her er jeg!
For fedrene har kjempet, mødrene har grett, nissen velta treet og skinka den ble svett. Med tørkerull uten nisser på, tørker jeg svetteperler fra panna idet jeg snur kalenderen; jula er over! Det er et nytt år! Kast hatten i været! Og hatten føyk, for nå er nemlig året man ikke vet hvordan man skal uttale. Totusenogti eller tjueti? Jeg har notert meg bak øret, like på prosessus mastoideus, at mange allerede har valgt seg sistnevnte som favoritt. Flott, men dog. Hva med alle barna som vokser opp og lærer at ”det hetter itte tjueti, det hetter trædve!”? Det er no som skurrer på r’ene. Mitt tips er at 2010 blir skriftspråkets år.
Så da sitter vi her da, i år trædve, med skjegg på e-mailen og horoskop fra i fjor. Jeg for min egen del har svært liten tro på alt skal bli så mye bedre, nå som sola og hellet skal snu. Et nytt årstall er ikke hva som gjør susen, boyle. Jeg har hatt en fantastisk høst, og akter ikke at noe skal forandres. Men januar er gull! Håper du får en like bra måned som jeg har tenkt å ha.
Men husk å ikke gå med nesa bar – strikk deg en nesevarmer som lærer’n til Runa en gang lagde seg.
Farvel
.JPG)
