tirsdag 27. oktober 2009

School 911

Har du hørt om tafattsjuken? Jeg lurer på om jeg kan ha pådratt meg det. Jeg har en stk. god sofa, et meget behagelig og ikke minst stilfullt pledd og 5 tv-kanaler. I tillegg finnes det noe som heter andletsboka, eller facebook som de sier overseas. Dette er en nettside der man får utrolig mye gratis info om folk uten å måtte spørre, eller i utgangspunktet lure i det hele tatt. Jeg opplever entusiasme jeg ikke visste jeg hadde når Mark Zuckerberg veiver med det røde flagget fordi Ola Nordmann og kommenterte Espen Askeladd sin status som eg likte.

Problemet med Espen Askeladd, tv2 og sofagrop kan være vanskelig å se for det blå øyet (evt. grønne, brune eller grå), men under fasaden ligger skolen og klynker bak munnbind og håndjern. Pappa vil faktisk gå så langt som til å kalle meg en skikkelig slaur. Og selv om jeg ikke er enig i det, er han nok eldst og veit best. Det blir fint å bli eldre og vite best.

Men såpass veit jeg, at når en er tom for ord bør en slutte å skrive.

Mazel tov

onsdag 21. oktober 2009

Fløtt deg, tjukka!

I dag, da jeg hadde det kjempetravelt, vart je stoppa av no av det verste jeg veit. Jeg kom syklende på gangvegen i hundreogsnørrogførti, da jeg skimter ei kjempesperring i det fjerne...mindre fjernt...nærme! To damer med barnevogn. Og ikke nok med det; to damer med hver si tvillingbarnevogn i bredda! For opptatt av å sladre om brøstpumper og "han kjekke i foreldre og barn" til å høre den spede sykkelbjella mi som ville forbi. Det endte selvfølgelig med at je måtte ut i gjørma, og gre håret i bjørker og blad. For pokker, altså. Hva er det som gjør at damer med barnevogn trur dom eier heile verden? Der dom går med nesa til værs og bedende blikk mot venninnene som sier "Kom igjen da, fortell meg bare een gang til hvor søt lille Lise er!". Og når ungen skriker og griner og bråkar, så er det liksom søtt. Jeg dør.

Når je får unge ska je bæra den i et tørkle på magan med jakka mi uttapå. Skar je ha oppmerksomhet ska da det væra for min nydelige sveis eller geniale sans for humor, ikke for en liten person som jeg bare har halve æra for. Og bare for å putte ei rosin i ei pølse, eller underskrive i'en, så står det på skiltet at fotgjengere har forskjørsrett, og at barnevogn nesten er for motorisert kjøretøy å regne, og som dermed ikke har noen rettmessige fordeler på et gangfelt. Men man må lese mellom linjene for å se at det står det. Nybakte mødre er nok ikke de beste til å lesa, antagelig..
Jeg beklager ikke at jeg har kritisert barnevogngjengen alias b-gjengen. Allmenn folkeskikk gjelder også de med tjukke mager og sprengeferdige brøst. Sorry.

tirsdag 20. oktober 2009

Jeg tenker, altså er jeg

Jeg sitter her i min egen stue og ser ut av vinduet på verdens minste fugl. En kolibri, eller mulig en kjøttmeis. Den er så søt og grønn, og je har bare løst til å be den inn og smøre den på brødskiva. Sånn blir man av å skrive om filosofer midt på mårran. Heilt skrulle. Om han Platon var gift, hadde nok hans kone og jeg mye til felles.
Hvis je ska væra dønn ærlig og spydig kritisk, syns je sånne tenkere får ufortjent mye heder. Ikke få bakoversveis nå (det er sååå 2007)! Trur jammen meg je skal bli en sånn tenker sjøl. Tenke seg til mer behagelig jobb. I tillegg får mine tipp-tipp-tippoldebarn ei tipp-tipp-tippoldemor å væra stolt av.

Nei, dæsken, der fløy fuglen, og den tok med seg alle tankene jeg hadde om antikken. Nok en karrierestige datt ned, og jeg må starte leitinga etter et nytt tre å klatre opp i. Helst et som ikke har så mange kvister og greiner på veien opp, men som har mye frukt. Som til dømes en lyktestolpe. Og et fruktfat.
I mellomtida holder je på å lære meg ting som kan væra nyttig til sikkerhetslina, og i dag står livredning på plakaten. Innbyggere av Verdal; i dag er all redsel unødvendig redsel. Alle som befinner seg på max 4,25m djup inne i svømmehallen i et tidsrom mellom 14.00 - 15.00 vil bli reddet.

...

Et mellomrom seinere er jeg tom for visdom, jeg ser det går cæsar på tv og må innrømme det er en mer interessant samtalepartner enn en pc. I tillegg må jeg pakke badebuksa og lade hagla (neidaa) før jeg går ut. Og hvis noen vil kjøpe en mobiltelefon til meg, er det helt greit.

Hasta la vista

søndag 18. oktober 2009

Ubrukelig skrulle lirer av seg


Hjertelig velkommen til nok en meningslaus dag med undertegnede i spissen. I dag skal det handle om safarikjeks, etter forespørsel fra en som hadde drikki sprite med noko oppi. Safarikjeks generelt er nok bedre å smake på enn å skrive om. Sistnevnte fører nemlig til intens lyst på nettopp safarikjeks. På den annen side sparer man et tresifra beløp kalorier ved unngå innhalering. Visste du at ei pakke med herligheten dekker heile dagsbehovet til en person som er bare litt mindre enn meg?
Men, spørsmål, heter det ikke egentlig maryland? Eller er det bare en dårlig kopi? Eventuelt omvendt?
Jeg tar meg i å tenke at sjokoladekjeks dyppa i transfett ikke er helmatch med bacardi og sprite. Hva er det som får noen som har nytt et glass eller 5 med denne drikken til å huge etter kjeks? Je blir forundra.
Som en god medisin for å unngå at lysta etter å spise safarikjeks skal ta over, har je forsynt meg med et stykke fyrstekake. Ekstremt effektivt, jeg har verken lyst på safarikjeks, fyrstekake eller bacardi og sprite nå. I grunn er det lite je har løst på i dag, bortsett fra oppgåvefri, bakt potet og besøk av en jeg ikke har sett på lenge (har egentlig ingen spesiell i tankene, har bare lyst på følelsen av "Er det liv i deg enda? Deet var lenge sia!".).
Jeg tenker, som siste tanke i dag, at jeg går og legger meg.
Smack smack

lørdag 10. oktober 2009

Det er bedre å ha en god trekant enn en ond sirkel

Hei, da setter jeg direkte inn fra laurdagskveld i stova. Je var så heldig å motta heile to svar på forrige innleggs spørsmål. Et stort gracias til Margit-Irene og Runa (nei, ikke datra til Bea, je kjenner ekte folk og.) for ærlige svar. På bakgrunn av resultatet akter je å... halde fram på nynorsk. Nynorsk er tross alt hjartebarnet mitt. Difor vil eg i denne anledning få be utdanningsminister Tora Aasland om å vere kjekk og innføre nynorsk som hovudmål i Aurskog-Høland. Då hadde eg vorte ein stk. glad laks. Med venleg helsing østlending.

På den anna side veit je at je mister ein god prosentandel lesere hvis je legger om tel nynorsk. Det er synd og skam! Så veit di det.
Men ingen leksjoner i dag, jeg sitter faktisk og ser på klokka, gjesper og rister i stolen. Spørs om itte d blir tidlig kveld på den unge frøken i kveld. I mårra går toget til Levanger (det gjør det hver dag, men i mårra ska je sitta på), og je ska væra uthvilt til 10,5 timers sightseeing i vårt vakre land.

Hahahahaha (det ser ut som je har fått tics på tastaturet, men latterkramper er bare ett av mange tegn på søvnmangel). Så jeg runder av med et visdomsord, og ønsker en fortsatt flott kveld.

Det er bedre å fryse i teltet, enn å telte i frysern.

fredag 9. oktober 2009

S.U. nå!

Vær så elskverdig og svar meg nå. Det er nett før rådvillheten setter sitt skarpe gebiss i sida på meg. Før dens bitre nektar siver inn i aorta og forvandler meg til en dam. ..for å overdrive. Men jeg trenger hjelp til å bestemme om jeg skal skrive på bokmål eller dialekt. Det er helt avgjørende å ta en avgjørelse ASAP liksom! Jeg mister grepet..

THANK YOU VERY MUCH!

torsdag 8. oktober 2009

Hærta tå hårt

Altså akkurat nå har jeg det bare så kjedelig! Jeg kommer på mange plikter jeg bør gjøre, og det gir meg sand i munnen. Tidligere i dag har jeg mest sannsynlig besøkt samtlige familiemedlemmer på 60+. Kall meg gjerne nusselig eller grei. I kørja hadde je himbaka boller og på vegen skaut je ulven dau.
Nå sitter jeg bitter og alene i stua og tygger sandkorn. Min kjære brors bil som skulle være så elskelig å låne seg bort til meg har ei lenger flere vers å synge på, den rakkaren. Så nå må jeg gå til Levanger, evt. ta tog. Fortærande! I tillegg har jeg verdens flotteste rapportoppgave liggende til forfall på bordet. Syns litt synd på meg da - send meg en sjokolade!
Disse to kara traff jeg i skauen. De var hyggelige, så jeg tok de med hjem. Alternativt er det bare noen som har kledd seg ut.
Åh, jeg ønsker meg tilbake til i går, da jeg kunne utsette oppgaveskriving til i dag og henge på Strømmen og klå på ting i butikkene. I går var livet digg, i dag er det døll.
Jeg må bare beklage til deg som har brukt opp 59 sekunder på å lese slikt makkverk uten mål og menisk. Neste gang kan du prøve majones i håret, så har du lært noe også.
Gledelig refleksjon

mandag 5. oktober 2009

Et sart farvel

Jeg kjenner igjen vinteren på frosne bilruter og den febrilske leitinga etter isskrape. Atter et papp-cdcover måtte bøte med livet i forsøket på å skrape et lite kikkehull til den rådville sjåfør.

På veien bar det, til butikken kom jeg, og nå sitter jeg her og prøver å pakke alt jeg kjøpte ned i en sekk. Jeg skal selvfølgelig til skogs på solotur. 3 dager alene i skogen under en presenning er livet for meg. Jeg håper og ber om at det ikke ligger noen sannhet i reveenka-scenarioet. Verken bjørn, ulv eller rev får fri til meg!

I grunnen er dette bare et mulig farvel. Det var hyggelig du leste, det kan jo bli lenge til neste gang. Der har du noe å tenke på i morgen tidlig når du står og skraper is av rutene.

"Spis ikke meg, ta soloen i stedet!"