Mustache city

Nå har jeg klipt negla, så nå kan jeg blågge litt att.

Dere som har gikt har kanskje merka det. Det nærmer seg høst, og med det kommer skolestart som en ulende, gul østavind. Nevnte faktum er intet unntak for meg, og jeg dro fra mann brann, 7 skrikerunger, mor og far, høne pøne og gåse våse over vannet og endte opp i Levanger. En veldigveldig fin by som pappa og jeg rusla gjennom i går. Men da pappa dro over vannet igjen i dag, må jeg innrømme at jeg kunne tenkt meg og blitt med.. 7 skrikerunger til tross. Men det prater vi ikke mer om, for da begynner du å le og jeg å grine.

Det er no rart med det å komma fra innbarka skauen til et bystrøk i Nord-Trønderlag. Hule trønderstemmer overalt hvor jeg går. Det er nesten som å bo i Portveien 2. I huset er det helt dødt, og jeg skulle ønske noen jeg kjenner gjømmer seg i skapet. Men om det ikke gjør det, er det grei det og (har så mye kleer jeg skulle hatt plass til).

Jeg må jo si jeg begynner å bli byvant allerede. Har i skrivende stund nylig vært på sightseeing på sykkel noen timer, og annonserer med glede at her er det både togstasjon og søndagsåpen Kiwi. Dvs at jeg ikke trenger å leite etter det imårra (har nemlig fri da og). Hva skal jeg leite etter da? Hva trenger jeg å veta hvor er? Ja, jeg veit forresten hvor sjukehuset er og.

Detta er togstasjon’ da (du ser kanskje at det er et tog til venstre der? Hvis du er veldig skarpsett, ser du kanskje at det står en gutt ved venstre hjørnet og? Han tok bilde av meg. Han har sikkert nytt kamera.). Hvem har ikke lyst til å besøke meg nå?

For å feire meg sjøl, skal jeg ta en tur på kino. Må nesten se Harry Potter, for den har jeg hørt er dårlig.

God skolestart

Kykkeliky

I dag har jeg og min unge moder vært i Drammen og besøkt hanan. I Drammen. –Kykkeliky, sa han, mens han spankulerte på trammen. Jeg fikk sitta bak spakene i en bil med et pinlig nøyaktig speedometer. Ved siden av satt mamma og halte og dro i fantasihåndbrekket sitt. For er det 70 så er det 70, sier mor. Jeg føler det mer naturlig at 70 er 75, gjerne 80 for å væra gæren. Ja, i dag har jeg lært masse om bilkjøring som jeg kunne fra før.

Etter å ha gått rundt byen to ganger etter kinoen, fant vi den nøyaktig et kvarter før hangover skulle snurre. Vi slang oss på, men splitte mine bramseil, jeg skal grava djupt i hippocampus for å minnes dårligere film. Terningkast 1. Men pytt. Vi fikk en kjølig og etterlengta pause fra den steikende sola ute.

Turen skulle så visst også bringe med seg en bot, men ikke for min villkjøring. Når du må gå 500m for å finne parkometeret, kan du banne på at du betaler for feil parkeringsplass.
Det var likevel reine idyllen da vi dro hjemover med to regnbuer i frontruta. Jeg kjørte slalåm mellom bilene mens mamma knipsa bilder for bevis. Og da mamma begynte å synge, skjønte jeg at detta hadde vært en bra dag.

Jeg skal avslutte med å hoppe i senga og se min nyankomne elsklingsfilm Freedom Writers med bamsen. Jeg har bamse i senga, men bare for å støtte opp haka der puta ikke strekker til.

Guten nacht

Jeg har kjørt tog i dag

I går fikk ungdommen i meg en trøkk 16. Vi var på Martins (mega fedt), hadde akkurat lekt kortskælle og følte oss young n’ a jour. Det var fredag, 18-årsgrense og jeg traff lillebror i baren. Han er 4evah vetlebrosjan (OO, frk. erfaren-been there, done that).

Jeg følte meg som musebestemora som ville væra med å swinge på pottita si. Jeg hadde bare lyst til å fly ad undas (Nei, det heter ikke til dundas!). Det er rart, men alle er fjortis når de er ett år yngre enn meg.
Så, på toget på vei til Fetsund for å hente bilen, fløy på det på en klan museflettejenter som med all sannsynlighet (i og med at de sa det) hadde vært på samma plass som meg. ”Å, halloo, det var liksom såå close at jeg ikke slapp inn da, herreguud, det hadde vært dåårlig flaut da. Jeg ble bare såå full da, drakk jo bare en rusbrus likzm.” Det var vanskelig å unngå å høre de, de hadde nok fortsatt dotter i øra. Jeg tenkte på innoverpust at ”Japp. Been there, done that.”

I kveld skal jeg kun omgås voksne folk som ikke danser som våryre kuer til hver eneste sang som ljomer kollektiv dans (Typ YMCA, Macarena, Ketschup song, please don’t name it). Jeg presenterer noen bilder der det ser ut som vi har det gøy:

Også lurer jeg på: er trapper husets fristed der alt er lov? Når man er inne skal man bruke innstemme og gå, men trapper er det både lov å rope ned og løpe i. Et hus med trapper i er altså ikke et optimalt område å oppdra unger. Eller er jeg helt på andre sia av jordet i målet? Var det trapper i ditt hus?

hade

Omveien

Sjelden eller aldri har jeg vært så glad for å komma hjem. Jeg har akkurat sett (hørt) snarveien på kino, så nå er jeg smertelig klar over hva jeg kommer til å ha mareritt om i forestående netter. Kjente jeg hadde fantasien mot meg da jeg kjørte hjem fra kinoen, gjennom tjukk, ubebodd skau det godt kan overnatte drapsmenn i. Vanligvis syns jeg det er greit å kjøre gjennom der. Men ikke nå. Vanligvis er det ganske avkoblende å kjøre bil inni der. Det beste er de få ganga jeg hører en sang på radioen der jeg kan all teksten, og som toneleiet ligger akkurat sånn at stemmen ikke sprekker. Da koser jeg meg, som om jeg skulle vært den eneste i hele verden. Bare så synd 1t og 17min oppdikta – og ikke minst meget forutsigbare – skrekkscener skal ødelegge denna gleden. 90 kroner kosta det og..

Jeg er FOR trøtt, det er uunngåelig for meg å ikke sige ned og hilse på maskerte menn i underbevisstheten. Og jeg som besvimer av blod kommer aldri til å våkne igjen.


Jeg orka ikke se på bilder fra filmen, så la detta koselige bildet illustrere filmtittelen.

Kan noen børste støv av tastaturet mitt for meg, takk?

Hei sveis, takk for sist og godt nyttår!
Det er vel unødvendig å si at jeg ikke har vært særlig godt selskap i det siste. Jeg trur jeg må ha sagt alt jeg kan og veit til alle jeg kjenner. Av egen erfaring prøver jeg ikke å å høste kreditt for gode historier flere ganger enn 1. Kun herren veit hvor mange ganger jeg har fått høre om studentlivet til farfar.
Jeg har sett på kalenderen og sett at jeg snart skal flytte. Jeg merker det løsner noen tarmer i meg. Og hvem har skjenka meg da jeg søkte skole? Friluftsliv. Hvis jeg tenker etter, kan jeg nesten ikke komma på et studie som passer meg dårligere. Jeg får la væra å tenke etter. Men jeg gleder meg! Litt ålreit at ingen kjenner meg og, for da kan jeg væra hvem jeg vil. Jeg vil væra supersoss fra oslo, ain't no coincidence 'bout me, girl!

Jeg har forresten begynt å lesa ei ny bok. Den heter Bibelen, og utspiller seg for det meste i Jerusalem og Betlehem og sånn. Hovedpersonen heter Jesus og er tryllekunstner. Gleder meg til å få veta meir om ham og Gud og Den Hellige Ånd (Som etter sigende skal væra èn og samma person, ære muulig?? Nesten som pappa og julenissen.). Skvatt litt da jeg så at boka er på drøyt 1400 sider, men det er faktisk veldig mange interessante og morsomme historier innbakt i salmer og vers. Om middagsselskap som Gud har betalt, og epleslang som ender fatalt. Skulle likt å hilse på forfatteren.

Men spøk til side, å lesa Bibelen er virkelig no jeg har hatt løst t lenge. Og skal jeg gå med kors rundt halsen, må jeg veta hva som ligger bak.
Kanskje er kloster mitt rettmessige hjem? Har hørt jeg kler brunt.

Nei nå stikker jeg, men jeg er ikke giftig.
Ikke legger jeg ut no bilde heller, er vanskelig å få avbilda denne Jesus om dagen.

Snækkes!