Yes baby!

Jeg har blitt mamma! I reiret ligger to nyklekte andunger og piper. Jeg er fortapt. Nå har jeg ikke hatt andunger sia Martin Sladrer, og jeg har bestemt meg for ikke å bli så gla i de nye tilfelle reven kommer. Den ene piper spesielt fint, og jeg skal kalle henne Andah Montana. Den andre er enda ikke døpt, og jeg er åpen for forslag.
Kjenner det irriterer meg litt at far Skrue hisser sånn opp når jeg kommer. Vi kom litt skeivt ut, han og jeg, men et herremåltid i kveld gjør nok susen.

Fra fjorårets kull riktignok. Jeg hadde ikke hjerte til å blende de små med blitsen.

Jeg kom akkurat på at i år, som alle andre år sia 96, har jeg glømt å laga seljefløyte. Det er litt delikat det der. Èn dag er det for tidlig, den andre er det for seint. Jeg merker at det er både litt for tidlig og litt for seint på en gang for å skrive akkurat nå. Kanskje det er akkurat passe for meg en gang det er for seint for noen andre. Let's hope so.

Zzov i ro, lillegull