Hærta tå hårt

Altså akkurat nå har jeg det bare så kjedelig! Jeg kommer på mange plikter jeg bør gjøre, og det gir meg sand i munnen. Tidligere i dag har jeg mest sannsynlig besøkt samtlige familiemedlemmer på 60+. Kall meg gjerne nusselig eller grei. I kørja hadde je himbaka boller og på vegen skaut je ulven dau.

Nå sitter jeg bitter og alene i stua og tygger sandkorn. Min kjære brors bil som skulle være så elskelig å låne seg bort til meg har ei lenger flere vers å synge på, den rakkaren. Så nå må jeg gå til Levanger, evt. ta tog. Fortærande! I tillegg har jeg verdens flotteste rapportoppgave liggende til forfall på bordet. Syns litt synd på meg da - send meg en sjokolade!

Disse to kara traff jeg i skauen. De var hyggelige, så jeg tok de med hjem. Alternativt er det bare noen som har kledd seg ut.

Åh, jeg ønsker meg tilbake til i går, da jeg kunne utsette oppgaveskriving til i dag og henge på Strømmen og klå på ting i butikkene. I går var livet digg, i dag er det døll.

Jeg må bare beklage til deg som har brukt opp 59 sekunder på å lese slikt makkverk uten mål og menisk. Neste gang kan du prøve majones i håret, så har du lært noe også.

Gledelig refleksjon