mandag 5. oktober 2009

Et sart farvel

Jeg kjenner igjen vinteren på frosne bilruter og den febrilske leitinga etter isskrape. Atter et papp-cdcover måtte bøte med livet i forsøket på å skrape et lite kikkehull til den rådville sjåfør.

På veien bar det, til butikken kom jeg, og nå sitter jeg her og prøver å pakke alt jeg kjøpte ned i en sekk. Jeg skal selvfølgelig til skogs på solotur. 3 dager alene i skogen under en presenning er livet for meg. Jeg håper og ber om at det ikke ligger noen sannhet i reveenka-scenarioet. Verken bjørn, ulv eller rev får fri til meg!

I grunnen er dette bare et mulig farvel. Det var hyggelig du leste, det kan jo bli lenge til neste gang. Der har du noe å tenke på i morgen tidlig når du står og skraper is av rutene.

"Spis ikke meg, ta soloen i stedet!"

1 kommentar:

  1. Jeg har også vært på solotur. Men bare i ett døgn. Ca like kaldt. Men jeg var småredd for dyr da! Og min far er ganske oppfinnsom må du lære.. Han ga meg et hyssingsnøre som jeg surra rundt hele "campen" min, og når den stramma seg, så klikka det i en lysbryter og begynte å tute! :D Hahaha, kan tro jeg hadde det gøy oppi der! Bare skaff nok ved, så går det brillefint. God tur! :)

    SvarSlett