Noen barn er brune, men det er utenpå

Da jeg åpna min sprengfulle og populære hotmail-inbox i stad, hadde jeg fått en melding fra Yves Rocher: "INGVILD, du får en leppeglans uten ekstra omkostninger!"Du godeste, så fantastisk! Det at noen vil at jeg skal ha kyssbare lepper (og det attpåtil gratis) er det siste lille (trille) som gjør denna dagen til ikke så verst alikevel. Ingen kan vel takke nei til metallisk perlemor?

Hvis jeg vil gå i kule, svarte emo-klær må jeg da få lov til det? Jeg skjønner godt at jeg spør. Ein trenger ikke væra trist sjøl om ein går i svart. Og ikke bleik. Det bare ser sånn ut mot det svarte. Men det viktigste er jo på en måte alikevel åssen folk oppfatter deg. Så hvis du er lei en dag, men vil omgås oppmuntrende folk; kle deg blidt. Sterke farger utstråler humør(hilsen Trinny and Susannah). Så hvis du vil tiltrekke deg glade folk, bruk farger. Vil du tiltrekke deg luringer, bruk briller. Og menn? Bruk leppeglans fra Yves Rocher.

Så kom bort hvis jeg går i rødt i morgen, to streker under svaret.

Hvem ville du slått av en prat med?

Detta er selvfølgelig en uttalelse som strider stikk mot alle fraser om at det er det indre som teller. Og det gjør det jo selvfølgelig. Hadde det ikke vært for at Hannah er såå kul, hadde jeg lett hengt med Marilyn.

Get in. Rock on. Stay funky.