Post Scriptum

Gosj, når jeg nå etter et par timer begynner
å tenke selv, slår det meg at jeg har sittet i
ro litt for lenge. Det har blitt mørkt i stua siden
sist, rumpa mi sover og jeg har kommet så nær
man kan firkanta øyne. Det har i det hele tatt
vært en svært rolig dag, det ryker ikke akkurat
av min imaginære skritteller. Unntaket er de
gangene jeg har prøvd å løpe fra en sisten-stemt
lillebror med mark i rumpa, i frykt for å bli smitta.
Vel vel, som jeg sa i går, får jeg ta det igjen i morgen.
Men nå må jeg slå på lyset, slik at jeg får best mulige
forhold til sesongavslutningen i Wisteria Lane.
Hadet på badet