Fløtt deg, tjukka!

I dag, da jeg hadde det kjempetravelt, vart je stoppa av no av det verste jeg veit. Jeg kom syklende på gangvegen i hundreogsnørrogførti, da jeg skimter ei kjempesperring i det fjerne...mindre fjernt...nærme! To damer med barnevogn. Og ikke nok med det; to damer med hver si tvillingbarnevogn i bredda! For opptatt av å sladre om brøstpumper og "han kjekke i foreldre og barn" til å høre den spede sykkelbjella mi som ville forbi. Det endte selvfølgelig med at je måtte ut i gjørma, og gre håret i bjørker og blad. For pokker, altså. Hva er det som gjør at damer med barnevogn trur dom eier heile verden? Der dom går med nesa til værs og bedende blikk mot venninnene som sier "Kom igjen da, fortell meg bare een gang til hvor søt lille Lise er!". Og når ungen skriker og griner og bråkar, så er det liksom søtt. Jeg dør.

Når je får unge ska je bæra den i et tørkle på magan med jakka mi uttapå. Skar je ha oppmerksomhet ska da det væra for min nydelige sveis eller geniale sans for humor, ikke for en liten person som jeg bare har halve æra for. Og bare for å putte ei rosin i ei pølse, eller underskrive i'en, så står det på skiltet at fotgjengere har forskjørsrett, og at barnevogn nesten er for motorisert kjøretøy å regne, og som dermed ikke har noen rettmessige fordeler på et gangfelt. Men man må lese mellom linjene for å se at det står det. Nybakte mødre er nok ikke de beste til å lesa, antagelig..

Jeg beklager ikke at jeg har kritisert barnevogngjengen alias b-gjengen. Allmenn folkeskikk gjelder også de med tjukke mager og sprengeferdige brøst. Sorry.