Jeg tenker, altså er jeg

Jeg sitter her i min egen stue og ser ut av vinduet på verdens minste fugl. En kolibri, eller mulig en kjøttmeis. Den er så søt og grønn, og je har bare løst til å be den inn og smøre den på brødskiva. Sånn blir man av å skrive om filosofer midt på mårran. Heilt skrulle. Om han Platon var gift, hadde nok hans kone og jeg mye til felles.
Hvis je ska væra dønn ærlig og spydig kritisk, syns je sånne tenkere får ufortjent mye heder. Ikke få bakoversveis nå (det er sååå 2007)! Trur jammen meg je skal bli en sånn tenker sjøl. Tenke seg til mer behagelig jobb. I tillegg får mine tipp-tipp-tippoldebarn ei tipp-tipp-tippoldemor å væra stolt av.

Nei, dæsken, der fløy fuglen, og den tok med seg alle tankene jeg hadde om antikken. Nok en karrierestige datt ned, og jeg må starte leitinga etter et nytt tre å klatre opp i. Helst et som ikke har så mange kvister og greiner på veien opp, men som har mye frukt. Som til dømes en lyktestolpe. Og et fruktfat.
I mellomtida holder je på å lære meg ting som kan væra nyttig til sikkerhetslina, og i dag står livredning på plakaten. Innbyggere av Verdal; i dag er all redsel unødvendig redsel. Alle som befinner seg på max 4,25m djup inne i svømmehallen i et tidsrom mellom 14.00 - 15.00 vil bli reddet.

...

Et mellomrom seinere er jeg tom for visdom, jeg ser det går cæsar på tv og må innrømme det er en mer interessant samtalepartner enn en pc. I tillegg må jeg pakke badebuksa og lade hagla (neidaa) før jeg går ut. Og hvis noen vil kjøpe en mobiltelefon til meg, er det helt greit.

Hasta la vista