Ingers rugbrød til Tvilling 88

Jeg skjenker mine dypeste og mest tårevåte dådyrøyne i beklagelse. Min ydmyke nakke gir kinken enorme vekstvilkår, og støvet som jeg bøyer meg i har allerede lagt seg som permanent foundation over rynker og age-spots. Her ligger jeg, i denne håpløse positur, og skammer meg fordi jeg ikke husker sist jeg tazta priv med deg. Men nå kan heldigvis kuleramma hvile, gled deg pappa, her er jeg!

For fedrene har kjempet, mødrene har grett, nissen velta treet og skinka den ble svett. Med tørkerull uten nisser på, tørker jeg svetteperler fra panna idet jeg snur kalenderen; jula er over! Det er et nytt år! Kast hatten i været! Og hatten føyk, for nå er nemlig året man ikke vet hvordan man skal uttale. Totusenogti eller tjueti? Jeg har notert meg bak øret, like på prosessus mastoideus, at mange allerede har valgt seg sistnevnte som favoritt. Flott, men dog. Hva med alle barna som vokser opp og lærer at ”det hetter itte tjueti, det hetter trædve!”? Det er no som skurrer på r’ene. Mitt tips er at 2010 blir skriftspråkets år.

Så da sitter vi her da, i år trædve, med skjegg på e-mailen og horoskop fra i fjor. Jeg for min egen del har svært liten tro på alt skal bli så mye bedre, nå som sola og hellet skal snu. Et nytt årstall er ikke hva som gjør susen, boyle. Jeg har hatt en fantastisk høst, og akter ikke at noe skal forandres. Men januar er gull! Håper du får en like bra måned som jeg har tenkt å ha.

Men husk å ikke gå med nesa bar – strikk deg en nesevarmer som lærer’n til Runa en gang lagde seg.

Farvel

Sure soccer

Det er forbasket også. Her har jeg via en hel dag til fotball, også vinner ingen av laga jeg heier på. I tillegg til at fotball er forbausende kjedelig å se på, har radarparet Øyvind Alsaaker og Nils Johan Semb ødelagt en ålreit søndag med idiotiutsagn på en snor. Jeg veit ikke hva som er verst av "jeg-har-bare-ødelagt-landslaget-og-har-nok-skalla-i-et-kumlokk-da-jeg-var-liten,-men-later-som-jeg-har-peiling-på-fotball-Semb" eller liggesår i ansiktet. Begge deler svir og gjør vondt.

I dag er jeg et eksempel på at nedtur gjør arg. Jeg ville bare at kjære Sogndal skulle få spise kirsebær i det selskapet de opprinnelig var bedt til. Det betyr, Semb, at Sogndal bør spille i tippeligaen. Når de blir ditcha i siste augneblunk for geeky Hønefoss er det grunn til å droppe desserten (selv om jeg må innrømme jeg tømte ei skål med is og ei flaske ingefærøl).

Fortell meg så åffer voksne mannfolk med kjempelange sokker skal få bedre betalt enn leger og snekkere? Det er ikke en eneste del i hele meg som skjønner logikken i det. Slik er det altså; underholdning er større enn livet.

Stao no pao!

School 911

Har du hørt om tafattsjuken? Jeg lurer på om jeg kan ha pådratt meg det. Jeg har en stk. god sofa, et meget behagelig og ikke minst stilfullt pledd og 5 tv-kanaler. I tillegg finnes det noe som heter andletsboka, eller facebook som de sier overseas. Dette er en nettside der man får utrolig mye gratis info om folk uten å måtte spørre, eller i utgangspunktet lure i det hele tatt. Jeg opplever entusiasme jeg ikke visste jeg hadde når Mark Zuckerberg veiver med det røde flagget fordi Ola Nordmann og kommenterte Espen Askeladd sin status som eg likte.

Problemet med Espen Askeladd, tv2 og sofagrop kan være vanskelig å se for det blå øyet (evt. grønne, brune eller grå), men under fasaden ligger skolen og klynker bak munnbind og håndjern. Pappa vil faktisk gå så langt som til å kalle meg en skikkelig slaur. Og selv om jeg ikke er enig i det, er han nok eldst og veit best. Det blir fint å bli eldre og vite best.

Men såpass veit jeg, at når en er tom for ord bør en slutte å skrive.

Mazel tov

Fløtt deg, tjukka!

I dag, da jeg hadde det kjempetravelt, vart je stoppa av no av det verste jeg veit. Jeg kom syklende på gangvegen i hundreogsnørrogførti, da jeg skimter ei kjempesperring i det fjerne...mindre fjernt...nærme! To damer med barnevogn. Og ikke nok med det; to damer med hver si tvillingbarnevogn i bredda! For opptatt av å sladre om brøstpumper og "han kjekke i foreldre og barn" til å høre den spede sykkelbjella mi som ville forbi. Det endte selvfølgelig med at je måtte ut i gjørma, og gre håret i bjørker og blad. For pokker, altså. Hva er det som gjør at damer med barnevogn trur dom eier heile verden? Der dom går med nesa til værs og bedende blikk mot venninnene som sier "Kom igjen da, fortell meg bare een gang til hvor søt lille Lise er!". Og når ungen skriker og griner og bråkar, så er det liksom søtt. Jeg dør.

Når je får unge ska je bæra den i et tørkle på magan med jakka mi uttapå. Skar je ha oppmerksomhet ska da det væra for min nydelige sveis eller geniale sans for humor, ikke for en liten person som jeg bare har halve æra for. Og bare for å putte ei rosin i ei pølse, eller underskrive i'en, så står det på skiltet at fotgjengere har forskjørsrett, og at barnevogn nesten er for motorisert kjøretøy å regne, og som dermed ikke har noen rettmessige fordeler på et gangfelt. Men man må lese mellom linjene for å se at det står det. Nybakte mødre er nok ikke de beste til å lesa, antagelig..

Jeg beklager ikke at jeg har kritisert barnevogngjengen alias b-gjengen. Allmenn folkeskikk gjelder også de med tjukke mager og sprengeferdige brøst. Sorry.

Jeg tenker, altså er jeg

Jeg sitter her i min egen stue og ser ut av vinduet på verdens minste fugl. En kolibri, eller mulig en kjøttmeis. Den er så søt og grønn, og je har bare løst til å be den inn og smøre den på brødskiva. Sånn blir man av å skrive om filosofer midt på mårran. Heilt skrulle. Om han Platon var gift, hadde nok hans kone og jeg mye til felles.
Hvis je ska væra dønn ærlig og spydig kritisk, syns je sånne tenkere får ufortjent mye heder. Ikke få bakoversveis nå (det er sååå 2007)! Trur jammen meg je skal bli en sånn tenker sjøl. Tenke seg til mer behagelig jobb. I tillegg får mine tipp-tipp-tippoldebarn ei tipp-tipp-tippoldemor å væra stolt av.

Nei, dæsken, der fløy fuglen, og den tok med seg alle tankene jeg hadde om antikken. Nok en karrierestige datt ned, og jeg må starte leitinga etter et nytt tre å klatre opp i. Helst et som ikke har så mange kvister og greiner på veien opp, men som har mye frukt. Som til dømes en lyktestolpe. Og et fruktfat.
I mellomtida holder je på å lære meg ting som kan væra nyttig til sikkerhetslina, og i dag står livredning på plakaten. Innbyggere av Verdal; i dag er all redsel unødvendig redsel. Alle som befinner seg på max 4,25m djup inne i svømmehallen i et tidsrom mellom 14.00 - 15.00 vil bli reddet.

...

Et mellomrom seinere er jeg tom for visdom, jeg ser det går cæsar på tv og må innrømme det er en mer interessant samtalepartner enn en pc. I tillegg må jeg pakke badebuksa og lade hagla (neidaa) før jeg går ut. Og hvis noen vil kjøpe en mobiltelefon til meg, er det helt greit.

Hasta la vista

Ubrukelig skrulle lirer av seg

Hjertelig velkommen til nok en meningslaus dag med undertegnede i spissen. I dag skal det handle om safarikjeks, etter forespørsel fra en som hadde drikki sprite med noko oppi. Safarikjeks generelt er nok bedre å smake på enn å skrive om. Sistnevnte fører nemlig til intens lyst på nettopp safarikjeks. På den annen side sparer man et tresifra beløp kalorier ved unngå innhalering. Visste du at ei pakke med herligheten dekker heile dagsbehovet til en person som er bare litt mindre enn meg?
Men, spørsmål, heter det ikke egentlig maryland? Eller er det bare en dårlig kopi? Eventuelt omvendt?

Jeg tar meg i å tenke at sjokoladekjeks dyppa i transfett ikke er helmatch med bacardi og sprite. Hva er det som får noen som har nytt et glass eller 5 med denne drikken til å huge etter kjeks? Je blir forundra.

Som en god medisin for å unngå at lysta etter å spise safarikjeks skal ta over, har je forsynt meg med et stykke fyrstekake. Ekstremt effektivt, jeg har verken lyst på safarikjeks, fyrstekake eller bacardi og sprite nå. I grunn er det lite je har løst på i dag, bortsett fra oppgåvefri, bakt potet og besøk av en jeg ikke har sett på lenge (har egentlig ingen spesiell i tankene, har bare lyst på følelsen av "Er det liv i deg enda? Deet var lenge sia!".).

Jeg tenker, som siste tanke i dag, at jeg går og legger meg.

Smack smack

Det er bedre å ha en god trekant enn en ond sirkel

Hei, da setter jeg direkte inn fra laurdagskveld i stova. Je var så heldig å motta heile to svar på forrige innleggs spørsmål. Et stort gracias til Margit-Irene og Runa (nei, ikke datra til Bea, je kjenner ekte folk og.) for ærlige svar. På bakgrunn av resultatet akter je å... halde fram på nynorsk. Nynorsk er tross alt hjartebarnet mitt. Difor vil eg i denne anledning få be utdanningsminister Tora Aasland om å vere kjekk og innføre nynorsk som hovudmål i Aurskog-Høland. Då hadde eg vorte ein stk. glad laks. Med venleg helsing østlending.

På den anna side veit je at je mister ein god prosentandel lesere hvis je legger om tel nynorsk. Det er synd og skam! Så veit di det.
Men ingen leksjoner i dag, jeg sitter faktisk og ser på klokka, gjesper og rister i stolen. Spørs om itte d blir tidlig kveld på den unge frøken i kveld. I mårra går toget til Levanger (det gjør det hver dag, men i mårra ska je sitta på), og je ska væra uthvilt til 10,5 timers sightseeing i vårt vakre land.

Hahahahaha (det ser ut som je har fått tics på tastaturet, men latterkramper er bare ett av mange tegn på søvnmangel). Så jeg runder av med et visdomsord, og ønsker en fortsatt flott kveld.

Det er bedre å fryse i teltet, enn å telte i frysern.

S.U. nå!

Vær så elskverdig og svar meg nå. Det er nett før rådvillheten setter sitt skarpe gebiss i sida på meg. Før dens bitre nektar siver inn i aorta og forvandler meg til en dam. ..for å overdrive. Men jeg trenger hjelp til å bestemme om jeg skal skrive på bokmål eller dialekt. Det er helt avgjørende å ta en avgjørelse ASAP liksom! Jeg mister grepet..

THANK YOU VERY MUCH!

Hærta tå hårt

Altså akkurat nå har jeg det bare så kjedelig! Jeg kommer på mange plikter jeg bør gjøre, og det gir meg sand i munnen. Tidligere i dag har jeg mest sannsynlig besøkt samtlige familiemedlemmer på 60+. Kall meg gjerne nusselig eller grei. I kørja hadde je himbaka boller og på vegen skaut je ulven dau.

Nå sitter jeg bitter og alene i stua og tygger sandkorn. Min kjære brors bil som skulle være så elskelig å låne seg bort til meg har ei lenger flere vers å synge på, den rakkaren. Så nå må jeg gå til Levanger, evt. ta tog. Fortærande! I tillegg har jeg verdens flotteste rapportoppgave liggende til forfall på bordet. Syns litt synd på meg da - send meg en sjokolade!

Disse to kara traff jeg i skauen. De var hyggelige, så jeg tok de med hjem. Alternativt er det bare noen som har kledd seg ut.

Åh, jeg ønsker meg tilbake til i går, da jeg kunne utsette oppgaveskriving til i dag og henge på Strømmen og klå på ting i butikkene. I går var livet digg, i dag er det døll.

Jeg må bare beklage til deg som har brukt opp 59 sekunder på å lese slikt makkverk uten mål og menisk. Neste gang kan du prøve majones i håret, så har du lært noe også.

Gledelig refleksjon

Et sart farvel

Jeg kjenner igjen vinteren på frosne bilruter og den febrilske leitinga etter isskrape. Atter et papp-cdcover måtte bøte med livet i forsøket på å skrape et lite kikkehull til den rådville sjåfør.

På veien bar det, til butikken kom jeg, og nå sitter jeg her og prøver å pakke alt jeg kjøpte ned i en sekk. Jeg skal selvfølgelig til skogs på solotur. 3 dager alene i skogen under en presenning er livet for meg. Jeg håper og ber om at det ikke ligger noen sannhet i reveenka-scenarioet. Verken bjørn, ulv eller rev får fri til meg!

I grunnen er dette bare et mulig farvel. Det var hyggelig du leste, det kan jo bli lenge til neste gang. Der har du noe å tenke på i morgen tidlig når du står og skraper is av rutene.

"Spis ikke meg, ta soloen i stedet!"

Hallo i luken, nå stenger vi snart

Hekledilla har atter rammet heimen, og det er bra jeg ikke har 3-4 innleveringer å pusle med. Mor og fars øyensten, altså meg, har vært i elva i dag og synes å trenge nok en kveld av (Sjøl om tørre rapporter kunne vært en fin kontrast til en skoledag i stryk og strøm). Det som er morsomt med setningen inne i perantesen er at tørt, som er kontrasten til vått, i denne sammenhengen brukes som en metafor som sier: -rapport er kjedelig. Bare hyggelig.

I skrivende (og antageligvis dette) øyeblikk sitter jeg planta og gjødsla i stua med tv-underholdning. Etter at vi flytta tv'n til stua har jeg brått skifta initial og blitt B-menneske. Jeg er helt enig med mamma og alle andre som levde i gamledager i at vi nok er litt for avhengig av tv. Ingen tv i stua = ubrukt stue. Tv i stua = stua er party place nr. 1. Og siden jeg nødig vil gå glipp av en fest (ja, bare le) sitter jeg nå i stua så lenge som mulig. Altså til kl. 5 om morgenen. Du aner ikke hvilke kvalitetsprogram som er degradert til nattlig sendetid. Gjør du vel? I tillegg har jeg begynt å sove sånn i 5-6-tiden. Jeg mangler bare gebisset før trygdene kan strømme på.

Det passer forresten veldig fint for oss B-mennesker at vi har fri i morgen. Spesielt siden dette kom spontant fra øverste hold tidligere denne dag. Vi liker også svært godt at Vegar/Kåre/Bjarne/Kurt har bursdag i morgen og at det skal feires med KAKE og vin, at vi skal sitte oppe så lenge vi vil og at torsdagen og er bevilget avslapning (ikke sant, Ragnhild?).

Jeg veit ikke om jeg gidder å tenke noe mer akkurat nå, jeg har hørt at man kan bruke opp tenkekapasiteten. Det hadde vært dumt om tenkehetta var tom en dag jeg skulle ha bruk for en idè.

Hilser hjem til mamma!


Har du i forbifarten, på tampen som brenner og kjærleikens namn sett en så kjekk gjeng (spesielt ho i gult)?

Ein heilt vanlig dag etterpå

Ah, alloha, je tar tilbasj alt je har sagt om friluftsliv. Friluftsliv er livet for meg! Naken er jeg født og i skauen skar je bo, og at je noen gong har sett for meg sofa, tv, smågodt og hekling som det såkalt gode liv narrer meg til å le. Hahaha. Ein herlig 4dagers padlerunde fra Femunden til Røros var det som utløste entusisasmen.

På den annen side… ikke alle utløsninger resulterer i livsstilsendring og barnevogn. Jeg tenker ved andre forsøk at den sofaen kanskje ikke klarer seg utta meg alikevel.. Og, ja visst, når je tenker meg om og tilbake; for no drit det er å ligga ute når det fins hus. Vi satt rundt bålet andre kvelden, og alle dom blide trøndera sa ”I mårra bli det kjæmpevær! Sol. Herre blii såå bra!” Da je våkna regna det nisser og ”taket” ønska velkommen inn til hver dråpe. Tss, friluftsliv…

Nei slutt å tull. JE ELSKER FRILUFTSLIV!

Merka je savna frilufta da je våkna i dag til ei stue som forige dag hadde vøri lokale for et slags vorspiel. Å gå inn i stua var som å gå inn i ei flaske med whiskey. Seigt, bløtt og preventivt.

Vi forter oss å konkludere med at det var gøy i går med mindre preg ta egenverdi i dag.

God natt.

Det er bra det itte lukter bål av alt je har på meg ei uke etterpå!

Viktig beskjed!

Jammen da sier jeg hei. Ikke for det, takk for sist eller god kveld i stua hadde og gjort jobben.

Men la oss ikke henge oss opp i bagateller. Dette av 2 grunner; 1) jeg tror ikke en vanlig bagatell tåler vekta av et voksent menneske, og 2) dette med variasjon og ordforråd er kanskje noe av det som gjør meg gladest i hele verden. Jeg er ingen Siv Jensen, men ALLE MÅ LÆRE SEG Å UTFORSKE SPRÅKET BEDRE! DET ER GØY! (Mm, jeg innser at poeng nr. 2 ikke besvarer spørsmålet. Det er altså en digresjon hvis hensikt er uviss.)

Hvis du leste min beskjed fra tidligere veit du at jeg har vært på fjellet og feira Ibsen International Friluftsliv Conference, noe som kanskje gjør dette til en infoside mer enn en blogg. Hvis du fortsetter skal du snart få vite at jeg har avslutta feiringa og atter fyller rollen som innegris. Og i stedet for å skrive et forefallende plante- og insektsleksikon skriver jeg tull på en tulleinfoside. Ergo jeg bare tuller, og mimrer tilbake til fjellet.

På fjellet var det mange folk fra Canada, USA og Tyskland. De snakket ikke norsk. Det gjør jeg. De hadde tydeligvis ikke sett trær før. Det har jeg. Det regna, det blåste frost og sne og jeg krympa meg for hver gang en av de wannabe-happy amerikanerne sang av glede "Oh my God, look at that! It's beauuutful! It's a tree!"

Heldigvis traff vi Ingrid med staven (Ja, nei ikke hun fra Hakadal). Det var dama si som kunne snuse General løs! Ho er nok født med pris i kjeften, ja. Og jeg må jo få lov å benytte denne anledningen til å takke Ingrid for en fantastisk tur på en infoside som er verdensdekkende. Hi5, Ingrid!

Ja forresten, det sømmer seg å takke dere andre spreke og flotte konferansedeltakere som har gjort Ibsen-konferansen småartig for min del! You rock, lizm.

Jeg har godtelov. Lov var et strengt ord, vi kaller det godtenorm. En godtenorm er en muntlig avtale som gjelder for mindre sosiale grupper, og som har til hensikt å endre adferd i butikken.

Den skal hindre fråtsing i sukker og fett, altså god mat, for at undertegnede, altså meg, og eventuelle andre i den mindre sosiale gruppa, altså Sandra, skal bli sunn og frisk. Det funker ikke.

Nei hade, farvel eller på gjensyn om du vil, jeg har viktigere ting fore, mens jeg blåser boble av en sukkerfri, rød Extra.

Peace out, from Ingrid and the Sugarbombs

Skauen er min venn, og min kjole er grønn

Her ser du bilde av ei henholdsvis innendørs og utendørs seng. Hvilken ville du valgt for noen uker framover? Hva hvis je sier at Johnny Depp/Charlize Theron har varma opp himmelsenga først? Nei?
Je skar hvertfall ut på tur igjen. Og dere som klagar på dårlig leselyst og kjedelige forelesninger er snåle. Jeg hadde løpt maraton for ei innendørs forelesning, for sånn det er nå får jeg ikke skrivi dato på arket ein gong før arket er bløtt. Så nyt varme forelesningssaler, tørre forelesere og klokketimer.

Åh, søren, noen tok over tastaturet mitt og skreiv masse teit om å gå på tur! Makan til prippen soss ho derre Ingvild, ess. Imårra tar vi bussen sørover for å traske i Sylan. Vi traska forsåvidt ei uke i Sylan for 2 uker sea, så det blir deilig med en oppfriskning. Vi skal ha med oss ukjente, så da kan jeg briefe og si at -Ved denna steinen vokser det ekstremt god skjegglav!, eller -Denna myra har je sett før. I tillegg har je hekla meg ny ull-lue, i tilfelle a Eli Kari spår rett.
Bare så synd vi skar himatt igjen på fredag. Da har jeg akkurat gått meg varm, fått spara opp det isolerende fettlaget på kroppen, begynt å kose meg liksom.
Og det som er ekstra bra er at detta er en ikke-teknologisk konferanse, ergo slipper jeg å sjekke facebook fram til fredag! Kanskje jeg ike gidder da heller? kanskje jeg bare skal slette facebook! Det var no å tenke på..

Veit du hva som skjer i kveld? Det er Stortingsvalg. Hvem ska vi heie på, Siv, Erna eller Jens? Hadde det vøri en skjønnhetskonkurranse hadde det vørt lettere, men makt? Han Jens er jo veldig morsom, og ho Siv burde ikke herma etter sveisen til Kristin. Og navnet Jern-Erna må jo ha en opprinnelse. Jeg så forresten pølse-Hansen på senteret på lørdag! Jeg svingte pent rundt da han ville gi meg blomst, jeg har allerede stemt. Det er jo bra med AP, dom gir vekk blommer, mens venstre prakker på folk papiravfall. Jeg lokaliserer alltid søplebøttene når jeg ser en svær, grønn parasoll med smørblide, kakibuksekledde menn under.
Nei ærlig talt politikere, hvis dere leser (spre gjerne linken til Kristin og Dagfinn og), dere må fokusere på å fortelle OSS ha dere vil gjøra for oss, ikke på å rakke ned på hva dom andre gjør feil. Det interesserer meg midt i mine innerste organer hva du mener Anniken Huitfeldt gjorde feil i pappapermdiskusjonen, hva kan du gjøra for meg? Amen.

Godt valg!

Jøss, DU her?

Oi. Det er visst 27 dager sia forrige fortelling. Det er enda meir enn 26, men heldigvis mindre enn 28, som hadde vært katastrofe. Det er 20 dager meir enn det Gud brukte på å bygge jorda, i tillegg til pausa. Nå virker jeg veldig lat i forhold til Gud, men han lagde ei kvote med latere folk, så jeg skjemmes ikke. Men du lurer kanskje på - du som har vært inne og kikka hver dag og bare kunna lest om "Mustashe City" for 27. gang - hva har jeg gjort? Åffer har jeg ikke komponert, skrivi og dikta? Je skar si deg en ting; på dom foregående 27 daga har jeg sovi 11 netter i skauen/på hytte/på besøk. Da står jeg igjen med 16 netter. 8 av dissa har gått med til såkalt fest. Før jeg sier mer, stopper jeg.

Ja, for jeg har vørti litt av en villmarkens svigerinne. I går kom je himatt fra ei ukes leirskole på Dombås. Det var realistisk sett: ferie, subjektivt sett: slit! Men det var litt artig, for je spelte Vil du bli millionær? på telefonen, og det kom et sp.mål om hvor i Norge det finnes moskus. Ikke så veldig artig i seg sjøl det, men je hadde jo akkurat vøri på moskussafari på Dovre, og det var det som var gøy. Jeg svarte B) Dovre, og vant 40,000,-

På tirsdag ska jeg på Ibsen Conference. Du kan jo gjetta på om det betyr at Ibsen kommer på besøk eller om det er nok en fjelltur på gang. Nå har det seg slik at Ibsen døde i 1906, og noen stedfortreder har ikke vært og oppdrive, så jeg må nok snøre sekken atter. Å herregud å mye fjell det er i detta landet som vi må gå i. Je blir snøtt sprø. Jeg som ikke kan styggere banneord enn "Å inn i granskauen..!" burde vel lukta lunta..

Mens jeg sitter her i postkassa og gror, grubler je på åffer je ikke har no meir vettu å si. Forrige hælj var je på Lillehammer hos Hilde (Hei, Hilde!). June var og der. Da hadde je det innmari kos. Jeg lærte ingenting da.. Bortsett fra.. nei, ingenting. På den annen side kan det hende at man bruker opp nyttigere kunnskap ved å læra no hver dag. Skriver over liksom.. Jeg lærte forresten at man ikke skal vekke Hilde halv 8 når ho har vøri på byen. Da blir det mildt sagt bråk. Men je kommer ikke til å ikke gjøra det igjen. Notert.

Nå når je atter er på Levanger, sitter jeg og tenker på alle dere som bor alle andre plasser, Bergen, Sogndal, Kongsberg, Lillehammer/Hamar, Danmark, Urskæv, Trondheim..., ja DU ja. Åssen har du det? S.U innen 14/9.

Ah, det var godt å høre fra meg igjen! Men nå ska je gå. Husk at jeg er på fjelltur fra 15.-18.sept. fordi fjellet er min venn.

Ship o' hoi, din Ingvild

Mustache city

Nå har jeg klipt negla, så nå kan jeg blågge litt att.

Dere som har gikt har kanskje merka det. Det nærmer seg høst, og med det kommer skolestart som en ulende, gul østavind. Nevnte faktum er intet unntak for meg, og jeg dro fra mann brann, 7 skrikerunger, mor og far, høne pøne og gåse våse over vannet og endte opp i Levanger. En veldigveldig fin by som pappa og jeg rusla gjennom i går. Men da pappa dro over vannet igjen i dag, må jeg innrømme at jeg kunne tenkt meg og blitt med.. 7 skrikerunger til tross. Men det prater vi ikke mer om, for da begynner du å le og jeg å grine.

Det er no rart med det å komma fra innbarka skauen til et bystrøk i Nord-Trønderlag. Hule trønderstemmer overalt hvor jeg går. Det er nesten som å bo i Portveien 2. I huset er det helt dødt, og jeg skulle ønske noen jeg kjenner gjømmer seg i skapet. Men om det ikke gjør det, er det grei det og (har så mye kleer jeg skulle hatt plass til).

Jeg må jo si jeg begynner å bli byvant allerede. Har i skrivende stund nylig vært på sightseeing på sykkel noen timer, og annonserer med glede at her er det både togstasjon og søndagsåpen Kiwi. Dvs at jeg ikke trenger å leite etter det imårra (har nemlig fri da og). Hva skal jeg leite etter da? Hva trenger jeg å veta hvor er? Ja, jeg veit forresten hvor sjukehuset er og.

Detta er togstasjon’ da (du ser kanskje at det er et tog til venstre der? Hvis du er veldig skarpsett, ser du kanskje at det står en gutt ved venstre hjørnet og? Han tok bilde av meg. Han har sikkert nytt kamera.). Hvem har ikke lyst til å besøke meg nå?

For å feire meg sjøl, skal jeg ta en tur på kino. Må nesten se Harry Potter, for den har jeg hørt er dårlig.

God skolestart

Kykkeliky

I dag har jeg og min unge moder vært i Drammen og besøkt hanan. I Drammen. –Kykkeliky, sa han, mens han spankulerte på trammen. Jeg fikk sitta bak spakene i en bil med et pinlig nøyaktig speedometer. Ved siden av satt mamma og halte og dro i fantasihåndbrekket sitt. For er det 70 så er det 70, sier mor. Jeg føler det mer naturlig at 70 er 75, gjerne 80 for å væra gæren. Ja, i dag har jeg lært masse om bilkjøring som jeg kunne fra før.

Etter å ha gått rundt byen to ganger etter kinoen, fant vi den nøyaktig et kvarter før hangover skulle snurre. Vi slang oss på, men splitte mine bramseil, jeg skal grava djupt i hippocampus for å minnes dårligere film. Terningkast 1. Men pytt. Vi fikk en kjølig og etterlengta pause fra den steikende sola ute.

Turen skulle så visst også bringe med seg en bot, men ikke for min villkjøring. Når du må gå 500m for å finne parkometeret, kan du banne på at du betaler for feil parkeringsplass.
Det var likevel reine idyllen da vi dro hjemover med to regnbuer i frontruta. Jeg kjørte slalåm mellom bilene mens mamma knipsa bilder for bevis. Og da mamma begynte å synge, skjønte jeg at detta hadde vært en bra dag.

Jeg skal avslutte med å hoppe i senga og se min nyankomne elsklingsfilm Freedom Writers med bamsen. Jeg har bamse i senga, men bare for å støtte opp haka der puta ikke strekker til.

Guten nacht

Jeg har kjørt tog i dag

I går fikk ungdommen i meg en trøkk 16. Vi var på Martins (mega fedt), hadde akkurat lekt kortskælle og følte oss young n’ a jour. Det var fredag, 18-årsgrense og jeg traff lillebror i baren. Han er 4evah vetlebrosjan (OO, frk. erfaren-been there, done that).

Jeg følte meg som musebestemora som ville væra med å swinge på pottita si. Jeg hadde bare lyst til å fly ad undas (Nei, det heter ikke til dundas!). Det er rart, men alle er fjortis når de er ett år yngre enn meg.
Så, på toget på vei til Fetsund for å hente bilen, fløy på det på en klan museflettejenter som med all sannsynlighet (i og med at de sa det) hadde vært på samma plass som meg. ”Å, halloo, det var liksom såå close at jeg ikke slapp inn da, herreguud, det hadde vært dåårlig flaut da. Jeg ble bare såå full da, drakk jo bare en rusbrus likzm.” Det var vanskelig å unngå å høre de, de hadde nok fortsatt dotter i øra. Jeg tenkte på innoverpust at ”Japp. Been there, done that.”

I kveld skal jeg kun omgås voksne folk som ikke danser som våryre kuer til hver eneste sang som ljomer kollektiv dans (Typ YMCA, Macarena, Ketschup song, please don’t name it). Jeg presenterer noen bilder der det ser ut som vi har det gøy:

Også lurer jeg på: er trapper husets fristed der alt er lov? Når man er inne skal man bruke innstemme og gå, men trapper er det både lov å rope ned og løpe i. Et hus med trapper i er altså ikke et optimalt område å oppdra unger. Eller er jeg helt på andre sia av jordet i målet? Var det trapper i ditt hus?

hade

Omveien

Sjelden eller aldri har jeg vært så glad for å komma hjem. Jeg har akkurat sett (hørt) snarveien på kino, så nå er jeg smertelig klar over hva jeg kommer til å ha mareritt om i forestående netter. Kjente jeg hadde fantasien mot meg da jeg kjørte hjem fra kinoen, gjennom tjukk, ubebodd skau det godt kan overnatte drapsmenn i. Vanligvis syns jeg det er greit å kjøre gjennom der. Men ikke nå. Vanligvis er det ganske avkoblende å kjøre bil inni der. Det beste er de få ganga jeg hører en sang på radioen der jeg kan all teksten, og som toneleiet ligger akkurat sånn at stemmen ikke sprekker. Da koser jeg meg, som om jeg skulle vært den eneste i hele verden. Bare så synd 1t og 17min oppdikta – og ikke minst meget forutsigbare – skrekkscener skal ødelegge denna gleden. 90 kroner kosta det og..

Jeg er FOR trøtt, det er uunngåelig for meg å ikke sige ned og hilse på maskerte menn i underbevisstheten. Og jeg som besvimer av blod kommer aldri til å våkne igjen.


Jeg orka ikke se på bilder fra filmen, så la detta koselige bildet illustrere filmtittelen.

Kan noen børste støv av tastaturet mitt for meg, takk?

Hei sveis, takk for sist og godt nyttår!
Det er vel unødvendig å si at jeg ikke har vært særlig godt selskap i det siste. Jeg trur jeg må ha sagt alt jeg kan og veit til alle jeg kjenner. Av egen erfaring prøver jeg ikke å å høste kreditt for gode historier flere ganger enn 1. Kun herren veit hvor mange ganger jeg har fått høre om studentlivet til farfar.
Jeg har sett på kalenderen og sett at jeg snart skal flytte. Jeg merker det løsner noen tarmer i meg. Og hvem har skjenka meg da jeg søkte skole? Friluftsliv. Hvis jeg tenker etter, kan jeg nesten ikke komma på et studie som passer meg dårligere. Jeg får la væra å tenke etter. Men jeg gleder meg! Litt ålreit at ingen kjenner meg og, for da kan jeg væra hvem jeg vil. Jeg vil væra supersoss fra oslo, ain't no coincidence 'bout me, girl!

Jeg har forresten begynt å lesa ei ny bok. Den heter Bibelen, og utspiller seg for det meste i Jerusalem og Betlehem og sånn. Hovedpersonen heter Jesus og er tryllekunstner. Gleder meg til å få veta meir om ham og Gud og Den Hellige Ånd (Som etter sigende skal væra èn og samma person, ære muulig?? Nesten som pappa og julenissen.). Skvatt litt da jeg så at boka er på drøyt 1400 sider, men det er faktisk veldig mange interessante og morsomme historier innbakt i salmer og vers. Om middagsselskap som Gud har betalt, og epleslang som ender fatalt. Skulle likt å hilse på forfatteren.

Men spøk til side, å lesa Bibelen er virkelig no jeg har hatt løst t lenge. Og skal jeg gå med kors rundt halsen, må jeg veta hva som ligger bak.
Kanskje er kloster mitt rettmessige hjem? Har hørt jeg kler brunt.

Nei nå stikker jeg, men jeg er ikke giftig.
Ikke legger jeg ut no bilde heller, er vanskelig å få avbilda denne Jesus om dagen.

Snækkes!